mandag 25. november 2013

Gutten med hjerte av gull

Jeg har en sånn "Willow tree"-figur som skal forestille Peter. Da jeg så figuren på nettet tenkte jeg at den, det er Peter. Peter med hjerte av gull.

I dag var jeg og gutta på en liten bytur ( by og by, jeg føler det mer som om jeg bor i "Skomakergata", det er så lite og trivelig her i Moss, og aller kjenner alle. Nesten..), mens Emma var i barnehagen.
Vi var innom en butikk hvor vi fikk gratis pepperkakehjerter. Da vi gikk ut av butikken trodde Peter at jeg ikke hadde fått et pepperkakehjerte, så han brakk sitt i to og ville gi meg den ene halvdelen.
(Jeg blir myk og varm i hjertet når jeg tenker på det. Er det mulig, liksom? )  Men jeg viste han mitt, og sa ellers tusen takk, det var veldig omtenksomt. Så etter litt kom han på Emma, og ville spare en liten bit til henne i stede. Jeg tenker på han og føler beundring. Jammen kan dere være fint å ha barn, og jammen er det mye man kan lære av dem!


torsdag 7. november 2013

Siden sist...

Okey... Lenge siden sist! Halvannet år... Så jeg blogger åpenbart ikke lenger, men siden jeg er innom siden av og til for å komme videre til alle matbloggene på bloggrullen min, må jeg bare skrive noe nytt her... Ergrer meg alltid over at det forrige innlegget er så gammelt...
Så, da passer det med et lite resymé av tiden som har gått.
På Palma var jeg nygravid og de påfølgende ukene helt "ullen" i hodet på kveldene og hadde ikke lenger noe å melde. Så begynte jeg å jobbe igjen på Bjørknes Høyskole (studiekonsulent). Veldig glad for det. Jeg kviet meg i forkant og tenkte på Peter som måtte begynne i barnehage (1,5 år), og lurte på hvordan det skulle gå. Men jeg tenkte og følte at det var både riktig og fornuftig å jobbe. Det var kun snakk om 6 mnd og det ga oss også muligheter for å få lån. Det gikk veldig fint med barna og det var godt å få variasjon til "hjemmemamma-livet". Det var på mange måter en slags ferie å jobbe. Det er jo ingen som maser og søler og skriker så mye på jobben. Jeg har faktisk veldig hyggelige kollegaer (Eller hadde...nå er permisjonstiden ute og jeg skal ikke tilbake. Men kan virkelig anbefale andre å jobbe der!!). Og så fikk jeg erfart at man ikke er lat når man er hjemme med barn på fulltid. Det er på mange måter mer krevende. Men på en annen måte. Man slipper det voldsomme stresset med å rekke å levere i barnehage, rekke toget, rekke toget hjem, å,nei-forsinkelser igjen!!, hente i barnehagen, lage middag, legge frem klær til dagen etter etc... Det stresset er kanskje det verste jeg vet, så det er jeg glad for at vi stort sett slipper nå.

Når Thomas skal kose seg liker han å se på boligannonser på finn.no. Så han gjorde det, da. Og fant et par hus i Moss han kunne tenke seg. Vi dro på noen visninger, ga bud på et av husene og "vips" hadde vi hus i Moss. Det var en del arbeid med klargjøring av leiligheten vår i fjor høst, som plutselig måtte selges. Men det gikk fint, og rett før jul i fjor var vi inne i det nye huset . Utrolig heldige har vi vært. Jeg kan fremdeles ikke helt skjønne hvordan vi klarte å få oss et hus her. Det er jo så fint her. "Å bo her er som å ha vunnet i lotto", sa jeg til Thomas for en stund siden. I sommer var det som å bo på et idyllisk feriested, men det er jo nettopp et feriested for mange.

Ja, og så kom Aksel! I slutten av februar i år. Skal ikke utbrodere så mye, det gikk stort sett fint med fødselen. Men utrolig takknemlig for at vi har gode sykehus her i landet(generelt)! Vi er heldige. Hvis ikke hadde jeg vært død. Så enkelt, så brutalt. Sluttet ikke å blø etter fødselen, men lege ble tilkalt og hun fikk stoppet blødningen. Mange kvinner rundt i verden dør av samme årsak, fordi de ikke får medisink hjelp. Så urettferdig og unødvendig. Det tenkte jeg mye på den første natten etter fødselen. Mens jeg hutret og skalv i flere timer etterpå, til tross for varme håndklær og dyner. Tenkte på de som er alene, uten varme håndklær og ..uff,nei... det er for ubehagelig å tenke på... Det er mye som er urettferdig her i verden, så det minste vi kan gjøre om vi ikke kan hjelpe alle, er å i alle fall sette pris på det vi har!

Litt galskap var det å få en ny baby med to små på 3 1/2 og 2 år fra før. Uten hjelp den aller første tiden hadde det neppe gått.. Thomas begynte på jobb etter en halv dag hjemme, så svigermor kom som en reddende engel samme dag og ble en uke. Flere i familien og gode venner hjalp også til. Spesielt med å passe de to eldste, siden de ikke gikk i barnehage.

Nå syns jeg det går kjempe fint. Barna har blitt litt større. Ikke like mange rampestreker lengre. Våren var preget av en del tette doer (kjempefestlig å stappe så mye dopapir som mulig ned i doen!!), klesskommoder som ble tømt og klær som ble kastet ned trappen gjentatte ganger, tusjtegning på gulv etc...
Barna leker masse sammen. Morsomme fantasileker og rollespill. Aksel er utrolig deilig. En blid, fornøyd, aktiv, men tålmodig(må jo det, som nr. 3...), babyklump. Mmmm.

Thomas har forresten startet praksis her i Moss: http://www.mossosteopati.no
Så vet dere det om noen skulle trenge en osteopat! ;)




 Peter med hatt og Emma med "apehender".

 På tur til Sognsvann for å mate fuglene. Jeg måtte få med meg Matstreif på Rådhusplassen, så tok med hele familien på Oslotur.

 Trekløveret har tatt plass under peisen.

 I et traktorhjul på Orkerød gård.

Den gamle lekeplassen ved Jeløya kirke duger bra for barna.