Forglemmegei

Tur til Bogstad gård i dag med mamma og barna, mens Osteopatstudenten leste til eksamen. Se så fine forglemmegei! Tenkte med en gang på en tale som en av kirkens apostler, Dieter F. Uchtdorf, holdt i høst, og som heter "Forget me not". Nydelig tale spesielt til kvinner. Du kan se hele talen her.

Her er en liten oppsummering av punktene i talen:

"Sisters, there is something inspiring and sublime about the little forget-me-not flower. I hope it will be a symbol of the little things that make your lives joyful and sweet. Please never forget that you must be patient and compassionate with yourselves, that some sacrifices are better than others, that you need not wait for a golden ticket to be happy. Please never forget that the “why” of the gospel of Jesus Christ will inspire and uplift you. And never forget that your Heavenly Father knows, loves, and cherishes you."


Elsker å høre følgende (og ta det inn over meg):


"Just think of it: You are known and remembered by the most majestic, powerful, and glorious Being in the universe! You are loved by the King of infinite space and everlasting time!"

Ellers...Bogstad gård er et NYDELIG sted. Anbefaler å ta en tur! :) 

Matkurs

For snaue 2 uker siden var jeg på et fantastisk matkurs, som jeg må reklamere litt for. Jeg har tidligere nevnt bloggen Fleksitarianerliv, og det var damen bak denne bloggen, Gry Hammer, som holdt kurset.
 og det var også hjemme hos henne. Det gjorde en del av en god helhetsopplevelse. Nydelig, idyllisk område. Nydelig hjem. Akkurat sånn jeg drømmer om. Stort trehus, hage med epletrær, STORT kjøkken, osv... Uansett. Kurset var som et mentalt SPA for meg. Masse ny kunnskap, inspirasjon, smaksprøver i rikt monn og surdeigsstarter med hjem! :D I korte trekk lærte jeg om å behandle mat på riktig måte, bla. bløtlegge korn, nøtter og frø, bake surdeigsbrød, lærte å lage div. smoothies/drikker, pålegg mm. + om supermat som fersk melk rett fra kua og kraft! Så nå er det bare å finne en bonde jeg kan tigge fersk melk fra ;p

Gry har opparbeidet seg kunnskap over mange år, og er veldig grundig. Helt supert å få servert tips og råd uten å måtte lete frem alt selv. Hun holder nytt kurs lørdag 9. juni. Se info her.
Hvis du er glad i mat og ernæring, med fokus på et optimalt næringsinnhold i maten, er dette et kurs jeg anbefaler!

Frøknekkebrød. Gode og mettende.

Jeg har bakt surdeigsbrød!! Barna er ikke fra seg av begeistring, men det er jeg! ;)

Jeg går i tro

I dag, som alle andre søndager, skulle vi i kirken. Det er mye som skal gjøres klart og huskes på før vi drar, og i dag syns jeg det var ekstra slitsomt. Trøtt selv, og trøtte, grinete barn. Tanken på å få slippe fristet. Slippe sutring, mas, bare stenge en dør og dra dyna over hodet. Men, jeg visste at det ikke ville gavne meg mye, i motsetning til hva det gir meg å være i kirken.
Hvorfor drar vi, hver søndag og opptil flere timer?

Jeg føler godt når jeg er der. Jeg blir undervist og påminnet om gode sannheter. Jeg blir styrket og inspirert. Og jeg drar fordi jeg tror at Jesus Kristus faktisk lever, og at hans kirke på jorden i dag er Jesu Krisit Kirke av Siste Dagers Hellige.

Kanskje kan det virke fjernt i vår verden, vi har det vi trenger og er vår egen herre. Hverdagen er fyllt opp med så mangt, aktiviteter, matlaging, jobb, trening. Dagene ruller avgårde, jeg kjenner at jeg ikke alltid henger helt med. Tiden går raskere enn jeg klarer å arbeide. Når skal man tenke på Gud? Kjenne på savnet etter noe mer? Finne svar på de store spørsmålene? Og hva er vitsen, vi har det jo så fint?

Vel, søndag er en dag hvor jeg tar litt pause fra hverdagen. En dag hvor jeg får mer tid og anledning til å fokusere på det som har evig verdi. Og, ja, jeg har det vanvittig fint. Jeg ser ut på sommer-Norge. Trærne er friske, lysegrønne av håp om en deilig sommer, solen smiler ennå over den blå horisonten. Jeg kan ikke annet enn å være takknemlig. Vi er friske, har alt vi trenger. I tillegg til alt dette kan jeg ha fred inni meg, fordi jeg tror. Jeg hungrer ikke etter svar, jeg har de. Jeg kjenner meg så vanvittig heldig. Samtidig litt feig fordi jeg sjelden deler svarene med andre. Jeg tenker at andre kanskje ikke er interessert. Vi har det jo så fint, hva skal vi med Gud? Men jeg kan jo ikke vite hva andre tenker. Så "prove me wrong", og ta en titt på http://mormon.org/faith/ for å lære mer om hva jeg tror på (eller spør meg). Hvis du vil. ;)

Englevakt og en engel av en mann ;)

Her om dagen så jeg på datteren min og tenkte at når jeg dør skal jeg være engelen hennes. Og engelen til barnebarna vi sannsysnligvis en gang  vil få...osv. Fordi jeg elsker henne, og sikkert også vil elske resten av etterslekten min. Jeg vil gjøre alt jeg kan for å passe på dem og hjelpe dem gjennom livet på jorden. Jeg vet ikke hvorvidt jeg får ønsket mitt oppfylt, og heller ikke hvor mye jeg kan hjelpe dem, men jeg vil sikkert holde øye med dem og heie på dem så mye jeg kan. 

Det er ikke så ofte jeg tenker på engler, og det er ingen hvite fjær som tyder på at de er rundt meg, slik prinsesse Märtha Louise hevder å ha opplevd. Men jeg tror de finnes rundt oss alle, og er det ikke naturlig om det er våre egne forfedre som heier spesielt på oss? Akkurat slik jeg vil heie på mine etterkommere. Vel, det er mine tanker. Jeg vet ikke. Men alle har vel hørt noen si at de hadde englevakt når de har kommet lett unna noe som kunne gått alvorlig galt...

"Frelseren har lovet oss engler på vår venstre og vår høyre side for å støtte oss. (L&P 84:88) Han holder alltid sitt ord." (Fra en tale av Eldste Henry B. Eyring april 2012, s 23)

Men vi er her og nå. Jeg har barna mine hos meg og jeg er velsignet med en veldig god mann. Jeg vet jeg er heldig. Og veldig takknemlig for at jeg har en mann som elsker meg.

Et lite liv.

Jeg har ikke ord. Aftenposten i dag skriver om senaborter i uke 22, til og med senere i enkelte tilfeller. Det er sikkert mange av dere som har lest det, eller fått med dere debatten. Dette er ikke hyggelig lesning. Dette er ikke greit, ikke i det hele tatt.

"Rikshospitalets fødeavdeling får de vanskelige jobbene, abortene som er så sene at de skjer i det vanskelige landskapet mellom fødsel og abort.

- Det er klart det er belastende å legge et slikt barn til side, mens kolleger kanskje jobber for å redde et helt tilsvarende barn i et annet rom, sier jordmor Bodil Thorsnes.

Hun og hennes i kolleger har det i ryggmargen at de skal ta imot og redde liv. Det er det de er utdannet til, det er det jobben handler om. Da blir det vanskelig når de noen få ganger skal gjøre det motsatte, legge et bittelite barn til side og vente på at det skal dø. Noen ganger har det lille hjertet slått i over en time før det har kapitulert.

Personalet kunne ikke gjøre noe, å hjelpe det lille barnet til å dø ville være aktiv dødshjelp. Det er ulovlig. 

- Jeg har sett en barnelege uttale at de små ikke føler smerte. Jeg vet ikke, sier Thorsnes stille."

Hvem er vi, som påtar oss retten til å bestemme hvem som skal leve og hvem som skal dø? Hvordan er det mulig å la en liten baby ligge alene mens den venter på å dø? Det er sikkert mange ulike grunner til at kvinner tar abort. Det er mange leie skjebner, og i noen tilfeller er det forståelig at abort vurderes. Men likevel, det er svært alvorlig å ta et liv.  Særlig et lite uskyldig liv, som ikke får mulighet til å vokse opp fordi det ikke passer. I mange tilfeller er det ubeleilig, ikke i følge planen. Det er bare trist.  

Selv om det er lite, er det et liv. Et stort, vakkert eiketre har en gang vært et lite frø. I frøet er det liv, en spire til noe stort og fantastisk. Vær så snill alle, vi kan ikke fjerne de vakre spirene. 

Les Lindas innlegg om abort her. Hun spontanaborterte i uke 14 og fikk holde og studere fosteret sitt, som hadde blodårer og negler... 

Kringlekos

Jeg og barna rømte huset i går, så osteopatstudenten skulle få litt lesero (snart eksamen...). Vi dro til Bestefar og Mimmi og koste oss der hele dagen. Tok bla. en herlig sykkeltur til nydelige, nydelige Alby og Galleri F15. Flagrende farger mellom trærne (vakkert, litt kunst, kultur, øynene smiler). Den viden kjente Alby-kringlen (Pappa snakket om de minst 500 kaloriene, men kalorier tells ikke på en så deilig lørdag. Yum!) Tid til å prate og være sammen. <3