onsdag 26. mai 2010

PAPPArazzi



Tidligere tok Thomas sjelden bilder og når han gjorde det, ble de ofte uklare og med elendig komposisjon. Han ble demotivert av det enkle, trege, lille digitalkameraet vårt. Men nå har han anskaffet oss et skikkelig (og egentlig alt for dyrt!!) speilrefleks-kamera, og han er nå den som tar mest bilder. Motivet er selvsagt som regel hjerteknuser`n til (høne)far... :) Kameraet har allerede betalt seg (i affeksjonsverdi vel og merke), bildene blir utrolig mye bedre og man får med så mange flere ansiktsuttrykk og rekker å få knipset øyeblikket før det er for sent. Blinkskuddet over er fra en ettermiddag Emma fikk smake litt av min smoothie, og gjett om hun ELSKER smoothie! ;)

tirsdag 25. mai 2010

Gratulerer min lille syrin




Ett år har gått siden jeg fødte, og akk for en forskjell på 25. mai i fjor og 25. mai i år. Det er en SÅ mye bedre dag i år. Det er virkelig fint å ha en ett-åring. Livet er komfortabelt igjen, jeg er bare meg, lett i kroppen (jeg har egentlig aldri vært så veldig glad i å jogge, men nå setter jeg sånn pris på å være lett i kroppen etter å ha vært gravid og tung, så jogger gjerne en tur i ny og ne.) , rutiner nogenlunde på plass, Emma er god og stort sett fornøyd.
Jeg er veldig glad for at jeg får være mammaen til Emma, jeg er takknemlig for at hun er så frisk og fin, at vi kan ha så mye glede sammen. Noen ganger kan jeg nesten ikke tro at alt er på ekte, for jeg har det så godt. Her en dag gikk/jogget jeg en tur rundt Søndre Ås gård og det var bare så vakkert ute. Himmelen så blå, så blå, nyutsprugne, grønne blader på trærne, gule, glade balderblom, hester på enga, osv.. Sånt som gjør at jeg bare føler lykke og forundring over at alt dette er "mitt", min opplevelse, mitt liv. Jeg er så takknemlig for det gode livet mitt, for det er ingen selvfølge, mange i denne verden lider. Jeg vet også hvor velsignelsene kommer fra, og er takknemlig for det.

Gratulerer med dagen, lille Ems!


søndag 16. mai 2010

Jeg elsker alt som er godt

Jeg elsker alt og alle som får meg til å føle godt for morsrollen og familien. Når perspektivet løftes fra det verdslige perspektivet til det guddommelige perspektivet, er det så mye lettere å se og føle at det er fantastisk å være mor, det er en ubeskrivelig viktig oppgave. 

En av mine "skrekk-tanker" er tanken på å bli utsatt for en alvorlig ulykke, at jeg eller Thomas blir invalid, brannskadet, et eller annet som gjør at livet forandrer seg totalt og at det blir annerledes å leve sammen. Hvordan takler man det? 

Linken (jeg får ikke til å lime inn linken så man bare kan klikke på den, men den kan kanskje limes inn i adressefeltet. Eller gå inn på www.mormonmessages.com: "My new life") nedenfor er til en kort, liten film som viser at det er mulig å  fortsette å leve sammen etter slike utfordringer, og  at man kan ha det veldig, veldig godt. Den handler også om å forstå sin guddommelige natur. Jeg ble rørt og oppbygget. Jeg er takknemlig for kjærlighet, håp og tro, som fører til lykke. 

http://www.lds.org/ldsorg/v/index.jsp?locale=0&vgnextoid=bd163ca6e9aa3210VgnVCM1000003a94610aRCRD&channelId=

bd163ca6e9aa3210VgnVCM1000003a94610aRCRD&sourceId=

5f9653e760468210VgnVCM100000176f620a____

tirsdag 11. mai 2010

Emma er den nye grenen på et stort og flott tre.



Jeg er så glad for at jeg har så mye og fin familie. Det er så mange å være glad i, så mange å være sammen med og det er så fint med alle de ulike personlighetene. For noen uker siden var mamma, Emma og jeg en liten tur i Trondheim for å hilse på noen av de. Det var flere år siden jeg hadde vært der, så det var virkelig på tide. Vi bodde hos Bestemor i hennes nye, mer praktiske leilighet. Men den var like koselig og med hennes lune preg, som i rekkehuset hun bodde i før. Det var så godt å bare være der. Fire kvinner (Emma er kanskje litt liten til å kalles kvinne nå, men hun vil jo bli det...), fire generasjoner.
Vi besøkte også Farmor og Farfar. Farfar bor på sykehjem nå, men får besøk av Farmor et par timer hver dag. Det var lett å se at hun er glad i han, og hun gjør alt hun kan for at han skal ha det bra. Hun hadde med roser til han og ga han ostepop :). Etterpå ble vi med opp i deres (eller hennes..) leilighet og fikk deilig servering, på tross av at hun ikke kan stå oppreist uten å holde seg i noe, og at jeg hadde sagt at det ikke var nødvendig. Farmor har stelt for andre hele livet (mor til 7 barn, kone og sykepleier), så det har nok blitt en del av hvem hun er.
Vi fikk også besøk av Bestefar, Onkel Bjørn og Tante Gunn hjemme hos Bestemor, som disket opp med nydelig trøndersodd, nam! Det var veldig hyggelig at de tok turen for å hilse på oss (og særlig Emma).
Glad for at du ble med på tur sammen med oss mamma! (for Thomas var opptatt og jeg hadde ikke kjørt alene. Er ikke like tøff (eller uansvarlig...:p) som mamma, som kjørte alene til Trondheim, med meg liggende løs i en bag i baksetet, mange, kalde minusgrader ute , glatte veier og midt på vinteren!