onsdag 26. mai 2010
PAPPArazzi
tirsdag 25. mai 2010
Gratulerer min lille syrin
Ett år har gått siden jeg fødte, og akk for en forskjell på 25. mai i fjor og 25. mai i år. Det er en SÅ mye bedre dag i år. Det er virkelig fint å ha en ett-åring. Livet er komfortabelt igjen, jeg er bare meg, lett i kroppen (jeg har egentlig aldri vært så veldig glad i å jogge, men nå setter jeg sånn pris på å være lett i kroppen etter å ha vært gravid og tung, så jogger gjerne en tur i ny og ne.) , rutiner nogenlunde på plass, Emma er god og stort sett fornøyd.
søndag 16. mai 2010
Jeg elsker alt som er godt
Jeg elsker alt og alle som får meg til å føle godt for morsrollen og familien. Når perspektivet løftes fra det verdslige perspektivet til det guddommelige perspektivet, er det så mye lettere å se og føle at det er fantastisk å være mor, det er en ubeskrivelig viktig oppgave.
En av mine "skrekk-tanker" er tanken på å bli utsatt for en alvorlig ulykke, at jeg eller Thomas blir invalid, brannskadet, et eller annet som gjør at livet forandrer seg totalt og at det blir annerledes å leve sammen. Hvordan takler man det?
Linken (jeg får ikke til å lime inn linken så man bare kan klikke på den, men den kan kanskje limes inn i adressefeltet. Eller gå inn på www.mormonmessages.com: "My new life") nedenfor er til en kort, liten film som viser at det er mulig å fortsette å leve sammen etter slike utfordringer, og at man kan ha det veldig, veldig godt. Den handler også om å forstå sin guddommelige natur. Jeg ble rørt og oppbygget. Jeg er takknemlig for kjærlighet, håp og tro, som fører til lykke.
http://www.lds.org/ldsorg/v/index.jsp?locale=0&vgnextoid=bd163ca6e9aa3210VgnVCM1000003a94610aRCRD&channelId=
bd163ca6e9aa3210VgnVCM1000003a94610aRCRD&sourceId=
5f9653e760468210VgnVCM100000176f620a____
tirsdag 11. mai 2010
Emma er den nye grenen på et stort og flott tre.
Jeg er så glad for at jeg har så mye og fin familie. Det er så mange å være glad i, så mange å være sammen med og det er så fint med alle de ulike personlighetene. For noen uker siden var mamma, Emma og jeg en liten tur i Trondheim for å hilse på noen av de. Det var flere år siden jeg hadde vært der, så det var virkelig på tide. Vi bodde hos Bestemor i hennes nye, mer praktiske leilighet. Men den var like koselig og med hennes lune preg, som i rekkehuset hun bodde i før. Det var så godt å bare være der. Fire kvinner (Emma er kanskje litt liten til å kalles kvinne nå, men hun vil jo bli det...), fire generasjoner.