Vi var faktisk i gang med å bestille julekort, men det skar seg (elendig nettside!), så vi droppet prosjektet. Det ble derfor ikke julekort i år, men det stresser vi ikke med. Orker ikke å stresse i julen lenger, sluttet med det i år. Uansett er det en ny jul neste år, og da kan vi alltids gjøre et nytt forsøk. Men vi tenker på dere likevel, og ønsker dere en fortsatt god jul og alt godt for 2010!
Jeg tok toget inn til Oslo her en kveld for å begynne på julegaveshoppingen, og da jeg ventet på å gå av toget tenkte jeg; "tenk om en av passasjerene har en bombe på seg?". Men det var bare en sånn "tenk om-tanke" man kan få, á la tenk om jeg kjører over i motsatt kjørefelt (med vilje) og kolliderer? Det tenker jeg en del, men det er kanskje fordi jeg ikke har hatt lappen så lenge. I alle fall, jeg ble jo ikke redd på ordentlig, men det fikk meg til å tenke på de som faktisk lever med konstant frykt og jeg prøvde å kjenne litt på hvordan det må være. Forferdelig! Tenkt å leve med at du når som helst kan bli overfalt, ranet, arrestert, torturert, steinet, nedverdiget, voldtatt. Mange lever med denne frykten. Jeg er så usigelig glad for at jeg er fri fra dette, fri fra å være redd, virkelig redd. Det er klart at jeg prøver å gå på trygge veier når det er mørkt og provoserer ikke på meg farer, men i realiteten kan gå hvor jeg vil, jeg kan tro hva jeg vil, jeg kan si hva jeg vil, være meg. Det er ikke realiteten for veldig mange andre, særlig kvinner. Det er så alt for mange eksempler, mye vil jeg ikke tenke på (f.eks. mannlige soldater i Afrika som bruker svært grusomme virkemidler for å spre frykt). Men jeg tenkte på 2. verdenskrig og jødeforfølgelsen. Hadde jeg vært en jøde på et tog den gangen, hadde jeg vært redd. Jeg tenkte på pionerene som pga. sin tro ble utsatt for forfølgelse og sinte mobber. I går leste jeg i Mormons bok om kvinner og barn som ble brent levende på et bål pga. sin tro. Hadde jeg klart å stå for min tro, hvis jeg risikerte å bli brent levende, sammen med mitt barn? Det er jo ekstremt. Det er mest sannsynlig ikke noe jeg trenger å frykte, tenkte jeg mens jeg satt behagelig innpakket i et ullteppe hjemme i stua. Jeg elsker å være hjemme og jeg elsker at jeg har et godt hjem sammen med familien min. Men jeg tenkte videre at selvom jeg har det veldig godt, må det likevel være noe i vår tid som kan være en utfordring. Jordelivet skal jo være en prøvestand, ikke et endelig paradis. Alle får ulike prøvelser til forskjellige tidspunkt i livet, men det som kanskje kan være en ekstra utfordring i vår tid, er å skille godt fra ondt, fordi det er påvirkning overalt fra alle. Det dårlige og onde er og blir normalisert. I Aftenposten fra i går var det en masterstudent i pedagogikk fra UiO, som mente at pornografi burde bli en del av seksualundervisningen på skolen og at staten burde sørge for å lage disse filmene. Statlige pornofilmer beregnet på 14-åringer? Absurd! Jeg er så utrolig glad for at jeg er ferdig med tenårene! Det ekskalerer fort nå. Det er en grunn til at Unge kvinner fikk den nye verdinormen DYD i år. Dyd er ikke et ord som brukes ofte i verden lenger, men Kirkens ledere oppfordrer alle (unge) kvinner til å vende tilbake til dyd.
Jeg er veldig takknemlig for den gode påvirkningen evangeliet har på meg og mitt liv. Det er så mye lettere å velge det som er godt når jeg har lært hva som er godt, og dermed lettere å vite hva jeg skal velge for å bli lykkelig. Jeg er lykkelig nå, og har et ønske om å leve slik at jeg også kan være lykkelig for alltid.
(Dette ble kanskje litt flere tanker enn planlagt...)
Jeg så Nobelsermonien på tv og jeg ble veldig imponert og glad over å høre Obamas foredrag/tale. De aller fleste er vel enige i at det kan være andre som hadde fortjent prisen mer enn Obama, inkludert han selv, men jeg syns Jagland forsvarte valget meget godt. Uansett, Obama er helt spesiell, virkelig en god og reflektert leder. Har noen gang en norsk politiker snakket om at alle mennesker har et guddommelig lys inni seg? Fantastisk å høre fra en politisk leder. Han sa at vi må være mot andre som vi vil at de skal være mot oss (akkurat mens han sa dette viste de bilder av folk som satt i salen, bla. en prest som duppet av..ironisk nok..). Derfor skal det f.eks. ikke benyttes tortur og Guantanamo skal stenges. For krigen fortsetter, men USA/vi må likevel prøve å være bedre, være slik vi vil at de vi sloss mot skal være. Jeg ble altså mektig imponert, USA og verden trengte virkelig en god leder nå og jeg er ikke i tvil om at Obama er rett mann for oppgaven. For å si det på den amerikanske måten (men jeg mener det oppriktig!):
May God bless Obama!
