mandag 31. august 2009

Ren fristelse

Min tante Nina er veldig flink til å lage kaker. Gode kaker og fine kaker. Hun er kunstner og maler bilder som jeg gjerne vil ha på veggen min etterhvert (jeg sparer!!) og har sin egen business "Ren fryd" med såper og andre produkter hun lager selv. Alt naturlig og fantastisk! Til Vegars (hennes sønn, min fetter) konfirmasjon (som er en god stund siden) laget hun en fantastisk mektig sjokoladekake. I mange uker hadde jeg hatt lyst på den kaken og satte for en liten stund siden av en lørdag til å lage den. Kaken ble ikke akkuratt noen blå-kopi, men smaken...den var den samme! :) (Nr. 1 er laget av Nina, nr. 2 hvor alt flyter utover er mitt forsøk).




Jeg prøvde meg igjen og etter å ha fått et par tips fra tante Nina gikk det bedre. Glasuren ble ikke så glossy og fin, men alt holdt seg i alle fall på plass! 


Tur rundt Nøklevann
For litt over 2 uker siden gikk vi en laang og deilig tur rundt Nøklevann i Østmarka sammen med Christoffer, Maria, Rakel, Jenny, Ole-Andreas og Sverre-Andreas.
Det var den lengste turen jeg har gått siden fødselen og det var utrolig deilig med litt bevegelse! Det var også veldig koselig å få mye tid til å snakke med gode venner.
Maria hadde termin om 5 dager og jeg fatter ikke hvordan hun orket å gå så langt (var det 1 mil??). Uansett; gratulerer med nydelige Sebastian som kom noen dager etterpå og takk for fin tur.

Foran Nøklevann. Emma ville helst få med seg det meste og droppet like gjerne å sove... (= hylskrik på vei hjem og en grinete dagen derpå, men det var det verdt!)

Den kjekke barnevognmafiaen. Gutta tok seg av barna, mens vi jentene fikk skravle i fred.

mandag 24. august 2009








Emma er snart 3 måneder. Hun er en herlig liten jente som gir oss veldig mye glede!

Tross alt, det er her jeg vil være.

Noen dager handler det bare om å overleve. Spise og sove. Ikke bare for Emma, men for meg også. Sånn har det vært i dag. Akkurat nå går det bedre, vel og merke, siden jeg sitter her og skriver. Men jeg er såvisst ingen café-mamma. Jeg skjønner ikke hvordan de får det til, disse mammaene som sitter på café (når sover de? dusjer? lager mat? rydder?? Og babyene? Ligger de bare i vognene sine og sover på kommando?).

Jeg har ikke møtt barselgruppen min ennå. Den første gangen vi skulle møtes hadde jeg brystbetennelse og var ikke bra. Men jeg kan henge meg på nå om jeg vil, de møtes hver onsdag kl. 12.00 på "KaffeLarsen" på Holmlia senter... Forløpig har ikke det vært aktuelt. Forrige onsdag stod jeg ikke ordentlig opp før 12.15, og da var det først amming, stell og legging av Emma, for så å spise og stelle meg selv.  Om jeg ikke sover noe på formiddagen blir jeg en zombie resten av dagen og får ikke gjort stort, så da er det like greit å sove ut , for så å få gjort noe. En god dag er en dag jeg har overskudd og energi til å gjøre noe jeg ønsker/trenger. F.eks lage middag, gå tur, vaske, lage kake (på lørdager!), dusje, få besøk, blogge... 

I dag var vi på 3-måneders kontroll kl. 10.30.  Det var litt for tidlig.... Jeg var veldig trøtt, men gjorde oss klare og smurte en matpakke jeg kunne spise på veien, og vi kom oss av gårde. Jeg hadde gruet meg, for Emma skulle også vaksineres. Da vi kom frem var vi forbi leggetid for Emma, så hun var temmelig trøtt. Helsesøster målte og veiet og så var det i grunn klart for vaksine... Men jeg var helt uttafor, jeg ville hjem så fort som mulig, få Emma til å sove. Jeg var langt i fra en rolig, sterk mor som kunne trøste henne når hun fikk sprøyte og vondt og kanskje kom til å bli ekstra grinete resten av dagen... Helsesøster skjønte det og foreslo å utsette det. Ja, takk! Det var bare helt feil tidspunkt i dag, så glad vi fikk utsette....

Da vi kom hjem var Emma veldig trøtt (hun sovnet i vognen på vei hjem, men våknet selvfølgelig da vi kom hjem og vognen plutselig stod i ro...), og illskrek. Hun var helt utrøstelig og ville ikke engang ha pupp, noe hun vanligvis aldri sier nei til... Jeg la henne og måtte bare vente på stillheten. Det var helt forferdelig. Naboene har sikkert fått nok for lengst (jeg hørte naboen lukke vinduet ganske fort..). Hun sovnet heldigvis omsider, og da sov hun lenge. Det samme gjorde jeg... :)  

Så det er ikke så lett å være fleksibel for tiden. Skal vi ut må jeg helst ha litt overskudd til å takle det som kommer etterpå. Eller det må være verdt det. Forløpig er ikke café-livet på "KaffeLarsen" verdt det... 

Men selv om det har sin pris å være mor, gir det også en utrolig stor glede. Det er dette jeg vil, her jeg vil være. Det er dette som er min oppgave, jeg føler virkelig det, og jeg er glad for å være i gang med den! 

onsdag 19. august 2009

Selen
Helgunn (mamman til Thomas) kjøpte denne "soveposen" til oss da hun var i USA. Vi bruker den HELE tiden! Emma roer seg og sover bedre. Vi syns hun ser ut som en liten, hvit selv når hun har den på, så vi kaller posen for "selen". Og jeg må legge til at det var Katrine (søsteren til Thomas som bor i California) som tipset Helgunn! Tusen takk, Katrine ;)


Valg 09-ja til valgfrihet!

Familien er det viktigste i livet mitt og da er det også selvsagt at Krf er det partiet jeg kommer til å stemme på. I Aftenposten fra mandag 17. august stod det om kontantstøtten. Ap og Sv vil avvikle denne ordningen. Ap vil ha en gradvis avvikling til det er full barnehagedekning. De mener altså at det er best for barn (samfunnet) å bli tatt hånd om av fagpersoner (ofte ufaglærte og for få i forhold til antall barn) fra de er 1 år. Ap er for arbeid og arbeidsplasser til alle, så det er svært synd at de ikke annerkjenner det å ta seg av barn og hjem, som et viktig arbeid. 

Høyre, Venstre, Frp og Krf vil beholde ordningen. Krf vil i tillegg øke støtten til 5000 kr (fra 3300 kr) for 1-åringene og 4000 kr for 2-åringene. Dette betyr at det vil bli litt enklere å velge å være hjemme med barn litt lenger, noe jeg ønsker. Jeg har fått et barn og har lyst til å ta vare på det selv, og jeg syns jeg burde ha et reelt valg til å velge akkurat det. Jeg sier: Stem Krf!

søndag 16. august 2009

Vi er med!

Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få meg en blogg. Men  i dag har vi altså opprettet en, og det blir i praksis jeg som kommer til å skrive. For en liten stund siden sa Thomas : "Alle" har en blogg! Vi må få oss blogg vi også. Javel. Det er ikke bare derfor vi endelig er i gang. Jeg har lenge hatt glede av å følge med på noen blogger, og ser at det kan ha en verdi. Særlig om man har familie og venner som bor langt unna eller man ikke treffer så ofte/ofte nok. Det er en fin måte å kunne følge med i livene til hverandre på. I tillegg kjenner jeg at jeg nå har et litt større behov for å "nå ut", nå som jeg stort sett bare er her hjemme med kjære, lille Emma. Ja, for vi har endelig bestemt oss for hva hun skal hete. (Inni meg grubler jeg fremdeles litt, så jeg gleder meg veldig til velsignelsen slik at navnet blir helt, helt sikkert. Jeg kunne godt ha vært "vingle-Ida" i en Fjordlands-reklame).